Solpanel har utvilsomt kommet for å bli, og er en favoritt blant både politikere og befolkningen forøvrig, siden de ikke gir noen skadelige utslipp, og bidrar ikke til global oppvarming under drift. Solcellepaneler kan kan enkelt installeres hvor det er ønskelig.
Selv i et kaldt land som Norge kan installasjon av solcellepaneler være en lønnsom investering, særlig med subsidier fra staten. Flere og flere hustak i Norge får etterhvert solcellepaneler.
Prosessen med å utnytte energi fra solen og konvertere den til elektrisk energi kalles fotovoltaisk prosess. Med denne prosessen kan man sikre seg gratis elektrisitet i det uendelige.
Produksjon av solpanel
Selv om solpaneler kan generere strøm uten å forurense miljøet, er de ikke helt klimanøytrale og uproblematiske. Det krever mye energi å produsere solpanel, og de har en begrenset levetid. Energien som gjenvinnes ved bruk er imidlertid mye større enn det som konsumeres ved produksjonen av panelene.
En annen bekymring noen miljøvernere påpeker er bruk av skadelige kjemikalier under produksjonsprosessen. Solceller i seg selv er riktignok relativt enkle å produsere.
Et standard solcellepanel består av:
- Et lag silisiumceller
- En metallramme
- Et glasshus
- Ledninger
Det viktigste råmaterialet er kjent som kvarts, som behandles til silisium. Denne prosessen involverer oppvarming av kvarts i en kraftig ovn, hvor den reagerer med forskjellige kjemikalier.
Materialer som aluminium, kobber, sølv samt kvarts må også utvinnes. Gruvedriften som behøves for å skaffe alle materialene fører derfor også til visse utslipp og miljøødeleggelser.
Effektivitet
Effektiviteten til en typisk solcelle ligger rundt 22 til 23 prosent. Dette betyr at de konverterer så mye som 23 prosent av lyset som treffer dem til strøm. Mindre og billigere paneler kan ligge noe lavere, typisk et sted mellom 15 og 18 prosent.
De mest effektive solcellene som finnes, f.eks. de som monteres på satellitter, kan ha en effektivitet som nærmer seg 50 prosent.
Levetid
Solcellepaneler har en lang levetid og er robuste, selv om de ikke varer evig. De er bygget slik at de er i stand til å motstå varme, kulde og utfordrende værforhold, selv om det er normalt at ytelsen vil forverres marginalt over tid.
Forventet levetid for de fleste typer solcellepaneler er 40-50 år, unntatt de tynne filmpanelene. Solcellepaneler leveres typisk med 25 års garanti som standard. Verdens første moderne solpanel virker fortsatt, etter 60 år i drift. Dette sier noe om at man kan forvente lengre levetid enn det produsentene garanterer for, og det bør også taes med i investeringsbeslutningen.
Les gjerne om noen myter og sannheter om solcellepaneler i Norge her hvis du ønsker mer informasjon.
Vedlikehold
Solcellepaneler behøver svært lite vedlikehold. Om fysiske skader forekommer, kan imidlertid ytelse og levetid reduseres. Overflateriper er en type skade som kan redusere solinnstråling, og dermed føre til ytelsesforringelse.
Dersom det oppstår sprekker, kan vann sive gjennom overflaten og kortslutte solpanelene. Jo mer vær og vind solpanelene blir utsatt for, desto raskere vil de også nedbrytes. Regelmessig vedlikehold og rengjøring er derfor viktig.
Rengjøring behøver bare gjøres en eller to ganger i året. Dersom det går lang tid uten regn, eller man merker at panelene ikke produserer like mye energi som de pleide å gjøre, kan de trenge en ekstra rengjøring.
Forskjellige typer solcelletak
Alt ligger til rette for at solcellepaneler i tilknytning til hus og hytter kan bli fremtidens store vinner når det kommer til konkurransen om billigere strøm og å utnytte naturlig sollys på en effektiv og god måte.
I dag utgjør markedet for solcellepanel omtrent 1% av hele strømbehovet i verden. Dette sier mye om at solenergi absolutt er på vei inn i markedet.
Nye oppfinnelser og fiffige nye typer solcellepaneler som virkelig er effektive med tanke på å samle inn energien fra sollyset som omgir oss hver eneste dag, blir en stadig viktigere del av verdens energimiks.
Tynnfilmsolceller
De nyeste og aller beste solcellepanelene som finnes idag er nylig blitt utviklet. Denne typen solcellepanel kalles tynnfilmsolceller, og er en ekstremt tynn film som fanger opp sollyset på en meget god måte.
Denne nye teknologien er allerede er spådd en lysende fremtid. Mye av grunnen til populariteten bunner i at denne filmen er supertynn og kan bøyes og tøyes i det uendelige, i tillegg til at den kleber seg meget lett til husveggen og vil her absorbere mye av sollyset som blir reflektert på husets vegger.
Allsidigheten til tynnfilmsolcellepaneler er uslåelig på grunn av bøyeligheten og vil derfor egne seg svært godt både på husveggene utenpå huset ditt men også utenpå for eksempel biler, båter og fly, i tillegg til mye annet. Det er også lett å tenke seg hvorfor tynnfilmsolceller da er blitt så utrolig populære både her i vesten men også i USA og i Kina. Markedet er iferd med å eksplodere rett og slett.
Usynlig solcellepanel
Det finnes også en annen type solceller som kommer til å bli neste generasjons solpanel, og det er en splitter ny type solcellepanel som er iferd med å bli utviklet. Denne typen solcellepanel er nesten usynlig, som glass, og behøvde mye forskning før den kunne bli videre bearbeidet i Skandinavia.
Gjennomsiktig solcellepaneler kan være meget effektive når de blir benyttet utenpå vinduer i leiligheten, men kan også benyttes utenpå mobiltelefonen, slik at mobiltelefonen enten går bare på strøm fra solcellepanelet, eller som et supplement til vanlig lading. Uansett så vil den nye generasjonen med solcellepanel benytte seg av utrolig avansert teknikk basert på nanoteknologi.
Norge i førersetet innen ny teknologi
Norge og resten av Skandinavia ligger helt fremst i utviklingen av denne nye og avanserte teknologien. Materialene vil også være 100 prosent miljøvennlige og føyer seg dermed inn i den grønne og bærekraftige utviklingen.
Verden vil behøve mye grønn energi på grunn av at man snart er tom for fossile brennstoff, men også på grunn av at vår generasjon og generasjonene som kommer etter oss er mye mer miljøbevisste og vil kreve grønn energi i mye større grad.
Utviklingen som pågår nå innen teknologi er meget spennende og blir drevet fremover av mange land. Norge har avanserte laboratorier og er ressurssterke når det kommer til teknologi og det å satse tungt på forskning, så vi kommer til å se mye spennende i tiden fremover.
Fordeler og ulemper ved ulike solcellepanel
Vi må også se litt på de ulike solpanel som tilbys, hva fordelene og bakdelene ved dem er. For det er klart at det finnes ulikheter, spesielt når det kommer til pris kontra kvalitet og det skal vi se litt på her.
Man må huske på å vurdere det opp mot sitt eget behov, om man er ute etter råd. Fordi dette blir mer generelle beskrivelser, og behovet kan jo gjøre at visse premisser forandres.
Krystalline silisium
Den vi skal se på her er hovedsakelig krystalline silisium, og det er fordi det er et svært populært materiale. I USA så er over 90 prosent av all produksjon gjort med dette materialet.
Det som er fordelaktig med dette er et at silisium er svært rent og i «linje». Dette betyr at overgangen til energi fra sollys er bedre og mer effektiv enn andre materialer. Denne effektiviteten er jo naturligvis svært viktig, men det gjør det også til en dyrere prosess. Så dette er noe som du selv må se på hvor viktig det er for deg.
Monokrystallinske solceller
Mer detaljert kalles disse monokrystallinske solceller, og de er vanligvis svarte eller grå i fargen. De har en levetid på rundt 50 år, men man kan også forvente at solpanel holder lenger. Man må bytte ut nettinverteren tidligere, da man ikke kan regne med at de holder like lenge.
Monokrystallinske solceller blir plassert på et metallgitter som fungerer som kontaktnett, og de blir som oftest montert på en hvit bakgrunn for å holde temperaturen så lav som mulig. Dette blir gjort for å få den høyeste effekten.
Amorfe eller tynnfilm solceller
Den andre vi skal se på er amorfe eller tynnfilm solceller. Du kan ha sett dette for eksempel på kalkulatorer. Det som er med disse er at de kan lages i så tynn film som gjør at lyset kan skinne igjennom og man kan oppnå effekt gjennom dette. Prisen er lavere, samtidig som også at effekten er lavere enn både monokrystallinske og multikrystallinske solceller.
Med en levetid på 25 år, har man i grunn lang tid på seg før man er nødt å bytte de ut. Forholdene i Norge, hvor vi ikke har like mange soltimer, så har tynnfilm vist seg å være det beste alternativet.
Den fungerer bedre i gråvær, og det er jo egentlig ganske viktig, siden vi ikke har så mye sollys her. Så for å maksimerer effekten ut i fra været, så er kanskje dette det beste alternativet. Spesielt om du har et stramt budsjett. Men som sagt, dette er noe hver og en må vurdere selv.
Solpanel for profesjonelt bruk
Ønsker du det litt dyrere solcellepanel med mer avansert teknologi så kan du også skaffe deg dette, men om målet er å tjene penger på produksjon av strøm, så har du også det valget klart fremfor deg. Det avhenger helt av hva du ønsker selv å gjøre.
Det er mange som starter sine egne små kraftverk, både med solenergi og vannkraft i Norge, så ønsker man å se på disse mulighetene finnes det helt klart lysende muligheter også for dem.